Post #14 [14:40 050509]
Samyuttanikãya
En gang jeg satt og samtalte med min gode venn spurte han meg «Sett nå, min kjære, at du fra en pålitelig kilde fikk vite at en komet, eller whatnot, ubønnhørlig stormet mot jorden fra himmelrommet og alt liv på denne planeten skulle bli utslettet. Hvis en slik forferdelig fare, med en slik katastrofal ødeleggelse av all fortid og all fremtid skulle oppstå, hva ville du gjøre?»
Jeg lot det synke litt, og sa til min gode venn «Hva annet kunne jeg vel gjøre i en slik forferdelig faresituasjon, enn å leve et så edelt og godt liv som mulig og gjøre så mye godt jeg bare kunne?»
«Jeg sier deg, min kjære, alderdom og død stormer ubønnhørlig frem mot deg! Hva vil du gjøre?»
«Ettersom alderdom og død ubønnhørlig stormer mot meg, hva annet kan jeg vel gjøre enn å leve et så edelt og godt liv som mulig og gjøre så mye godt som jeg bare kan? Armene mine er sterke og jeg skyter godt, men hva hjelper vel det mot alderdom og død? Lojalitet forplikter mest lojaliteten selv – jeg har venner som vil stå ved min side når timen kommer, men hva hjelper vel det mot alderdom og død?»
Min gode venn lo sin befriende latter og sa «Det er sant, min kjære. Slik er det. Når alderdom, død og whatnot stormer ubønnhørlig mot deg, hva annet kan du vel gjøre enn å leve et så edelt og godt liv som mulig og gjøre så mye godt som du bare kan?»
Nysgjerrig på Buddha? Les Buddhisme 101 på APESKALIKKEDREPEAPE Presenterer.
- Twinchlian
Post #13 [04:33 040509]
Gravide Samantha (20) risikerer dødsdom for smugling.
I Laos gjør de det helst ved skyting. For å sitere Bjørneboe:
Når dagen er kommet, og timen er kommet
Og du skal bli stilt-opp mot muren og blø
Og de som holdt av deg
For lengst er gått fra deg
Da skal du få se: Det er ensomt å dø.
For dagen den kommer, og timen den kommer
Og sanden du står på, den farver du rød.
Og når de skal ta deg,
Da husk hva jeg sa deg:
Å [søster], det er merkelig ensomt å dø.
Samantha er en jente som har blitt utnyttet som 'mule' av noen som gav seriøst faen - det vet jeg fordi det er (mer eller mindre) automatisk dødstraff for å smugle mer enn halvkiloet heroin ut av Laos - Samantha ble tatt med 680 gram, og ingen er så desperate at de ikke smugler 499 eller 2178 gram gram i stedet.
VG skriver: "[B]ritiske myndigheter [har] bare fått besøke Orobator 20 minutter av gangen, en gang i måneden. De fikk heller ikke vite om arrestasjonen før den unge kvinnen hadde sittet fengslet i flere måneder, noe som er et brudd på internasjonal rett.
Laotiske myndigheter skal ha begrunnet den manglende informasjonen med at de manglet en faksmaskin."
Sjekk også Phnom Penh Posts' Legendariske Police Blotter for mer sørøstasiatisk surrealistisk morro i fakskategorien.
- - Mats
Post #12 [01:56 250309]
I natt drømte jeg at Navigatør Neeshka fant en planet identisk med den blå jorden vi bor på og tilber som Gaia. Romhvalen Romulus fløy oss dit i drømmetid, og denne gangen gikk det raskt. Vi dykket ned i atmosfæren og cruiset planeten som viste seg å være folketom og jomfruelig - ogduogduogdu, min Gud! så vakkert det var.
Organisasjonen earthhour.org organiserer for tredje året paarad en times mørke lørdag 28nde mars fra 2030 til 2130. apeskalikkedrepeape har selvfølgelig meldt seg på; det blir chill; da kan vi se stjernene og stjernene kan se oss.
- - Mats
Post #11 [05:42 260109]
Fredags morgen fløy jeg til søringenes hovedstad for å kjøre en bil tilbake til Midnattsolens Rike. Det er lenge siden at det å komme til Oslo føltes som å komme hjem - men nu føles byen som en hvilken som helst middelstor provinsiell Evropeisk storby. Jeg tror min indre nordmann har avgått helt med døden, og spør meg om det er det Durkheim kaller "anomi"... men jeg tror ikke det. Jeg føler meg mer knyttet til verden enn noen gang før. Er det kanskje den gamle byen i viken som har blitt rammet av anomi? Da må man, om man skal tro Durkheim, frykte for dens sjebne.
Lunchmøte med Sh0. Han gir meg noen løsningsforslag på problemer vi står ovenfor her på APESKALIKKEDREPEAPE. Vi betaler for konsultasjonen med det eneste betalingsmidlet vi foreløpig har - en annonse. Sånn er det i tidlig BETA: Vi-trenger-alt-vi-trenger skribenter, art-not-found, webmaster, ny ISP, annonser og donasjoner og... sjekk HER for detaljer.)
Sh0 preker fortsatt forandring for forandringens egen skyld - gresset er grønnere hos Sh0: Og jeg spør meg om det er evolusjonen som snakker gjennom ham (og kjenner fryd&frykt for fremtiden). Som alltid inspirerer han meg, og etter at vi skilles skriver jeg mitt første dikt i den 160-tegns sms-dikt-sjangeren. (Men jeg tør ikke sende det til noen, og ihvertfall ikke Sh0, som jeg tror, tror jeg er litt gal):
Chance&Change: You
LIVE in change. You can
not BE change. Change
is good, but not an
end. End is the road
you walk, change is the
force propelling you
along it.
Kvelden tilbringer jeg hos min onkel. Han er en-sånn-en som binder slekten sammen, en Atlas som bærer jorden på sine skuldre. Han forsøker lære meg å ta vare på ting, på mennesker, men jeg frykter den børen han bærer. Frykter at jeg ikke er akslet for slikt og jeg ser at også han, som er så meget sterkere enn meg, begynner vakle under vekten av sin egen formidable kjærlighetsevne. Jeg får æren av å publisere hans Ruslerier her på APESKALIKKEDREPEAPE: Og for dem som finner veien hit via hans skrifter vil jeg for egen regning presisere: Vi står inne for alt Skjalg Storvik skriver - men vi tviler på at Skjalg Storvik står inne for alt vi skriver.
Og så den egentlige hensikten med turen; min kjødelige bror, min to år yngre tvilling, har kjøpt en bil og den skal kjøres tilbake til Midnattsolens Rike. Med unntak av et besøk der hvor Bestfar og Bestemor hviler, og en times hvile for oss selv på grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland (min bror sover sin rettferdige søvn - jeg mediterer) kjører vi i étt - og snakker til vi begge er håse.
Han har vokst meget - men frykter ennå stillheten. Han prediker de 3 fellesskap. Festen - (for ham søndagsfesten i Kirkens Hus). Brytingen av brød mellom venner - ikke langt fra hva vi drømmer om at Club Faquhar skal bli, og fellesskapet som finnes i Skriftemålet: Ikke prestens, psykologen eller bloggens skriftemål - men det gjensidige skriftemålet mellom to mennesker som sammen våger være hele, som forsøker hjelpe hverandre å fjerne skyldens mange masker (synd; hevn, kjærlighetsløst begjær, hovmod, raseri, sjalusi, sort løgn og sort sannhet - ved Den Ene! Skyggenes liste er lang.)
I ensomhet er det umulig å se de masker man bærer for seg selv og andre - og så lenge ansiktet ditt er dekket av skyldens mange masker - kan solens vakre lys aldri kjærtegne ansiktet ditt direkte.
Selv om vår virkelighetsanskuelser er forskjellige finner vi enighet:
Jo mer du strekker deg mot lyset - jo sterkere skinner det.
-- Mats
Post #10 [19:56 140109]
Ytringsfrihet
De tre artiklene Cellebrann!!, 12 x Vold og En øvelse i Ytringsfrihet er alle refuserte av henholdsvis Avisa Nordland (eller hva de nå kalte seg den gang), Studentmagasinet Ventus og Morgenbladet. At de nu er publisert her på apeskalikkedrepeape skyter kanskje ned argumentet om at vi lever med en fiktiv ytringfrihet allerede under take-off. Men tenk litt på det; neste gang du driter for eksempel.
Artikkelen «Cellebrann!!» ble smuglet ut av Bodø Fengsel etter at fire mennesker hadde tent på cellene sine i løpet av et par måneder. Jeg fikk den tilbake, i posten som blir gjennomlest av betjentene, med en post-it som sa noe sånt som at «Du skjønner selvfølgelig at vi ikke kan trykke dette nå.» Jeg må innrømme at jeg er så tett-i-pappen at jeg ikke skjønner det til dags dato.
12xVold ble refusert fordi jeg ikke var villig til å fjerne linjene "men hva med de kokainsniffende økonomistudentene, de hasjrøykende journaliststudentene, de pilleknaskende sosionomstudentene og de limsniffende einstøingene på fiskerifag?" og det fantastisk drøye og injurierende utsagnet: "Jeg vil bare påpeke for dere vanviddet i at Samfunnet (pun intended) mener det er tolv – 12 – ganger verre å røyke litt jazztobakk enn det er å slå inn trynet på en tilfeldig snutstudent." Det skal de ha – de gav i det minste en begrunnelse: Jeg "stigmatiserte" (allerede stigmatiserte?) studentgrupper og "oppfordret til vold mot politistudenter." [sic!]
Morgenbladet lot bare være å svare selv om jeg hadde lurt en masterøkonom og sosiologibachelor til å co-signere. Dem om det – det virker jo ikke som den avisen blir rammet av agurktider... ever.
- apeskalikkedrepeape
Post #9 [12:06 060109]
Bønn til Manitou
Jeg forandres
Jeg er den samme
Jeg forandres
Jeg er den samme
Jeg forandres
Jeg er den samme
Jeg forandres
Jeg er den samme
Jeg forandres
Jeg er den samme
Jeg forandres
Jeg er den samme
Jeg forandres
Jeg er den samme
Jeg forandres
Jeg er den samme
Jeg forandres
Jeg er den samme
Jeg forandres
Jeg er den samme
Post #8 [23:12 040109]
Opprop fra Gaza - Nødmelding
Vi videresender opprop fra Gaza mottatt på SMS søndags ettermiddag den 4. januar 2009:
"De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden.
80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa Hades! Vi vasser i død, blod
og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så
fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det
videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle!"
Mads G, 3.1.09 - kl. 13.50, Gaza, Palestina.
Harriet F.
Post #7 [11:05 111208]
Pain's temporary
Scars fade
Bones mend
...Glory is Eternal
Wikipedia sier: "Mesén betyr velgjører. Navnet kommer antakeligvis fra den romerske statsmann Maecenas som var velgjører for dikteren Vergil. En person eller stiftelse opptrer som mesén når de bruker sine midler eller innflytelse til beste for en person, gruppe eller institusjon. Mesénens virksomhet kan utføres i hans/hennes levetid, eller som en testamentarisk gave til samfunnet. I levetid kan mesénen gi pengegaver, yte lån, utlyse stipender, bestille kunstverk, eller bygge opp samlinger. En mesén bedriver filantropi."
APESKALIKKEDREPEAPE's første mesén går under nicket Coinpointer, og selv om det er fristende å sitere Stanley Kubrick's epos Full Metal Jacket (fritt etter minne)... "What do I get for 10$?" "Eeeverything, me fuck you loong time"... så har Coinpointer bidratt med langt mer enn 10$ og fått langt mindre enn alt.
Hva han betalte er mellom oss; snitches get stiches - sladrehank skal selv ha bank: Hva han fikk kan du lese her: De første tre kapitlene i Twinchlian av Huset Fahrmans beretning.
Har du kommentarer til historien så langt kan forfatteren kontaktes på post [at] apeskalikkedrepeape.org. Ønsker du å bidra -- enten det er fordi du er spent på fortsettelsen, eller det er fordi du trenger all den gode karmaen du kan få -- ber vi om at du spesifiserer dette i donasjonen din til APESKALIKKEDREPEAPE.
T.
Post #6 [15:53 231108]
Bodø Hardcorefestival
er i essens en DIY-festival mer enn en punk-festival. Festivalen får noe støtte, men er basert på dugnad og gjør-det-selv ideologi. Honnør til de mange som bruker av tiden sin for å skape noe som ikke kan spre annet enn kjærlighet og respekt. Selv om det er mange hardcoreband på scenene i løpet av en festival; er det nok av musikk for sartere sjeler: apeskalikkedrepeape kom for å se Manna, men fikk se både svensk Prince/MJ-inspirert disco (i ettertid kveldens høydepunkt) og et hardcoreband før reagge-heltene fra Manna gikk på scenen.
Forrige gang vi så Manna var på Samfunnet. Vi var på grunn av vår eneboeraktige livstil uten distraksjoner som radio, TV, aviser noe uforberedt på hvor fett det hele var; konserten ble i sine mest skinnende øyeblikk en messe med hyllningssang i Herrens ære og en feiring av livet. Det eneste som manglet den kvelden var litt flere publikummere, og en jazzcigar så man virkelig kunne verdsatt de feteste KA-dub-SKI groovene.
Denne gangen er jeg bedre forberedt; og alle musikkrelaterte sanser er godt tunet i god tid før konserten. Inne på Sinus er jeg blandt de eldste og straigtheste - ihvertfall på utsiden. Håret mitt er kanskje hjemmeklipt, men kombinert med mitt nybarberte ansikt ser jeg ut som er seriøst døv kar. Og selv om klærne mine er arvet, kjøpt på fretex eller lokale markeder i Øst-Europa og Asia og alle som kjenner meg godt vet at jeg er en friik de kan skamme seg over i finere selskap - føler jeg meg på Hardcorefestivalen litt som bokholder som uforvarende har gått inn på en motorsykkelbar... litt som en softcoreskuespiller i en hardcorescene.
Fett nok. apeskalikkedrepeape røker en siste jazzcigar i en bakgård ute i nordavinden mens vi forbanner den tullingen som syntes det var en god ide å kriminalisere beviset på Guds kjærlighet til menneskene. MANNA går på scenen; først drar de et par engelske låter (presumtivt coverlåter) før de begynner på de norske låtene. Sinusscenen er for liten for et så stort band, men stemmninga er på topp og i pitten svømmer stagediverne, noen ganger i flere minutter, på hundrevis av reiste hender. Det blir ingen seremoni denne gangen - og således var jazzcigaren kanskje litt bortkastet. Men jeg skjønner med en gang at sånn må det være, og blir ikke så veldig skuffet. Kjillingan&Kjean vil ha fest og det får de.
Guest Stars: Raggabalder Riddim Rebels entrer scenen og Jørgen og Jan Steigen gir den opptredenen de skulle gitt i hine hårde dager på Tungtvanns avsluttningskonsertpå Rock Cafe. En stund etter at Manna gikk av scenen endte jeg opp på Barbeint og da jeg engasjert fortalte Kowalski (som satt og drakk alene i baren på det praktisk talt tomme utestedet) om hvordan Jørgen hadde forvandlet en Mannakosert til en Jørgenkonsert fikk han nesten tårer i øynene.
APESKALIKKEDREPEAPE
P.S Anmeldelser går fort ut på dato: men for spesielt interesserte har vi her lagt ut anmeldelsen Farvel til Tungtland fra Tungtvanns første avskjedskonsert i februar 2007; samt nifs' 360° - den gjennomkorrupte anmeldelsen av Barbeint Bar&Lounge og den ikke ueffne anmeldelsen av The Low Frequency in Stereos konsert på Rust i København høsten 2002.
D.S
Post #5 [15:26 221108]
De første textene har kommet opp på Harriet F.'s blogg. Harriet F. er bachelorstudent i sosiologi, har skrevet poesi og prosa i mange år, spiller gitar, ukulele, fløyte og vokal i bandet De Ubrukelige.
Hun har også redigert romaner, essays og andre tekster i flere litterære undergrunnsprosjekter.
Under følger en text inspirert av den franske impresjonisten(?) Rousseau - en pensjonert toller og tildels naivistisk maler (på grunn av manglende teknikk?) som tilhørte kretsen rundt Salon dé Indepentés' storheter og berømtheter som Gauguin, Van Gogh, Monet, Modigliani et cetera.
Vi kunne spasert inn i et av Rousseaus jungelmalerier, lagt oss på sjeselongen der inne, åpnet øynene og drømt oss enda lenger inn i jungelen
til øynene våre var helt åpne, til vi kunne se alt som kunne ses og kanskje litt til – til vi kunne spise hverandre med blikket fordi øynene våre var blitt mer et sanseorgan enn noe annet potensielt sansende organ
Øynene våre kunne strukket ut liner av lys og trukket til seg.
Grønne organer og organismer strekker seg ut og griper om hverandre, strekker seg ut og berører ved hverandre; grønne armer, grønt hår, altetende grønne øyne i det grønne som suger til seg, som ser alt, ublu, som er raske og snikende; uskjenerte og amoralske ser de og ser de; synssansende kuler som glupskt eter det de blir servert og så slikker restene av fatet.
Vi skal la føttene våre gro inn i jorden, vi skal sette oss på bakken og kjenne at også kjønnene våre smelter inn i jordskorpen, strekke lange røtter inn mot den varme, flytende kjernen; og vi skal se hverandre som aper ser hverandre, vi skal se hverandre som utstrakte deler av oss selv; jordsmaken i munnen skal forsterkes av fantasien om jordsmak i munnen; vi skal se oss selv som nakne kropper, innsmurt i jord og gjørme, innsmurt i jordens essens, det grønne.
Det grønne gir gjenskinn i huden vår, nattsolen kaster en rød glød over oss alle og fyller oss opp, vi er planter, vi er fotosyntese; vi er dyr, vi drikker varme og vitaminer ut av den rødgylne strålegløden. Vår felles hud berøres av den ørlille billen, et knapt synlig kryp, vi kan alle føle de kravlende hårstråbeinene på vår egen hud.
Og vi kan tro at vi drømmer. Kanskje drømte vi men det var en felles drøm; koblet sammen av usynlige kabler svømmer vi gjennom natten. Slik vi satt, i en sirkel på bakken, strakte ingen ut hånden for å røre ved en annen, det var ikke nødvendig, ville være overflødig; vi svømte alle rundt under den samme hud, nervetrådene våre strakte seg mot hverandre og snodde seg i hverandres kjøtt og tanker, snodde seg rundt hverandres knokler og drømmer.
Jeg kunne vært en stein, du kunne vært et tre, han kunne vært en fugl eller et dyr eller lotusblomsten i Rousseaus maleri: vi kunne vært hva som helst og ingenting ville vært annerledes.
Skal vi videreføre den gamle tradisjonen å ofre til jorden, ta jordsmaken i munnen, være sammenkoblet, være irrasjonell; være mer og enda mer : for våre hjerner er større enn du tror, våre viljer rekker lenger (og vår godhet tar aldri slutt).
Post #4 [17:12 191108]
Hjemmeklipp: Ikke fordi at det å gå til en profesjonell hårfrisør opprettholder kunstig sysselsetting, samt et unødig transport og energibehov som i sum medvirker betydelig på et seriøst miljøregnskap; ikke fordi hårfrisøren med sine motefrisyrer som ingen amatør kan etterligne er en del av den samme forbruksgaloppen Aristoteles advarte mot i Staten (da han skrev noe i retning av at det verste som kunne skje hans Stat var at ungdommen skulle bli henfalne til motens luner)...
Ikke en gang fordi den profesjonelle hårfrisøren kaster bort livet sitt på det samme tullet som store deler av byråkratene i musikkindustrien skal du unngå hårfrisører.
Du skal la en av dine nærmeste klippe håret ditt fordi en hjemmeklipp er ren kjærlighet; uten annen grunn en at de liker deg har noen brukt en time av livet sitt for å få deg til å se godt ut: og slik blir den fancy mote-klippen ikke mer - og kanskje litt mindre - enn keiserens nye klær.
M.
Post #3 [15:07 271008]
Billkowfkijs blog Guns, Girls and Ganja har utviklet seg til å bli noe av det mest spennende vi har her på apeskalikkedrepeape i denne tidlige fasen. Ved første øyekast kan bloggen synes som pornografi, etterhvert blir man usikker. Er det kunst? Et dikt? Små orddikt? En protest? Mot hva? Om det er et spørsmål er det utvilsomt et spørsmål, om ikke annet, så om hva en blogg er for noe.
Harriet F. (som vi fortsatt venter-i-spenning-på's bidrag...) har åpnet apeskalikkedrepeape's første butikk: ORDSMEDER. Her vil hun sammen med diverse konsulenter (kanskje til og med meg og du ber pent nok) drive alt fra språkvask av jobbsøknader til å co-write den obskure romanen den kulturelle kredden din så sårt trenger men du rett og slett ikke har tid eller evne til å skape alene. Betaler du nok skal vi sørge for at det blir den tingen du slipper inn i himmelen for. Alt kan kjøpes dude.
Vi tar fortsatt mot skribenter. Mail til post at apeskalikkedrepeape.org
T.
Post #2 [19:22 220908]Torsdag 18. september 2008 var jeg på min første forelesning på Høgskolen-som-så-veldig-veldig-gjerne-vil-bli-Universitet siden jeg mistet all tro på Akademia som system og idé i 2002. [Long story.] Og så det er sagt: Jeg er ikke reformert.
(Jeg mener fortsatt at memé-en Akademia av natur er et korrupt system hvor fraksjoner kjemper om hegemoni, ære, penger og retten til å drikke paraplydrinker og legge frem oppkok av gamle papers på obskure konferanser på Maldivene, Falklandsøyene eller Universitetet i Guam. Akademia er som et kollektiv av litt tilbakestående, selvdestruktive, kverulerende psykobitch-aktige horer som lar seg bruke på det groveste (og mest nedverdigende) av de som til en hver tid er villige til å betale husleien og, kanskje, en tredagersfest i dionysisk ånd:
Villige til det punkt hvor horene ikke sitter på mer troverdighet enn en analfabetisk voldtatt blind Saudiarabisk småjente som ikke lenger greier snakke på grunn av alle stokkeslagene og den utskjærte tungen; en fantastisk idé og intensjon som har latt seg redusere til et redskap, ikke ulikt «den politiske elite», for individer som av en eller annen grunn (være det seg moralske kvaler eller manglende intelektuelle&sosiale ferdigheter) ikke klarer seg i de røverborgene vi med en samlebetegnelse kan kalle det private næringsliv.
Dette essaïet handler om en idé jeg fikk på en forelesning som offisielt skulle handle om Aktør-NettverksTeori (ANT); men som i virkeligheten handlet om Vitenskapelig Animisme.
At alt henger sammen med alt er ofte, i dette landet, tilskrevet legen, og tidligere miljøvernminister, arbeiderparti-leder og statsminister Gro Harlem Brundland: I realiteten er det faktum(?) at alt henger sammen med alt et kjernepunkt i alt fra shamanistiske/animistiske urfolks-religioner, via klassisk kristendom (Gud er Alt) og langt inn i det vi litt nedsettende kaller New Age og ikke minst i den moderne Filosofiske Buddhismen jeg Selv bekjenner meg til.
 
Bruno Latoursier at det finnes ingen grunn til å tvile på realitetene – eller som foredragsholder Jahn Petter Johansen 1.amanuensis ved MaReMa (Norges Firskerihøgskole) på Universitetet i Tromsøsier: alt er virkelig. Jeg tror ikke han skjønte hva han sa, men det betyr ikke at det ikke var godt sagt. Også tanker, idéer og korrupte systemer er virkelige. Han snakker om variabel ontologi og beveger seg i et retorisk grenseland hvor han er en tungeglipp fra å definere også institusjoner som subjekter – det er flott! men han begrenser seg til å definere institusjoner som subjekter bare i en Aktør/Nettverks-Teori kontekst; og skal jeg oppsumere det viktigste som kommer frem i et ikke spesielt godt foredrag om det man må kunne kalle praxis:Så er det at man for å forstå nettverk må gå tilbake til før konsensus ble oppnådd for å ha en mulighet til å forstå nettverkets natur.
Johansen snakker videre, etter oppfordring fra megselv og en professor i statsvitenskap om hvordan forskere med flere roller (EU-rådgiver, nasjonal rådgiver, forsker ved dette eller det universitetet) forandrer posisjon alt etter hvor i nettverket de befinner seg; i det diskursen beveger seg videre til det metodologisk vanskelige ved at forskerens objekt, være det seg mennesker/nettverk, fisk eller kvarker og molekyler forandrer seg når det blir studert – og oppfører seg forskjellig alt etter hvem som studerer objektet (se f.eks kontroversene rundt Margaret Mead) slår det meg:
Om videnskaben skaper sine objekter er det étt, og bare étt, emne verdig den anstendige humanistiske forsker og det er
FRIE, STERKE og LYKKELIGE mennesker. nifs
Post #1 [20:25 240808]
I den første mailen til meg selv for å teste om den nye T@apeskalikkedrepeape.org emailadressen funker (noe den foreløpig ikke gjør) skriver jeg
Kjære Fremtidsmeg
"Testmailen fra/til en ny adresse er en hellig handling. En
overgangsrite i en sosiologisk/litterær digital virkelighet.
Klem
T.
Den første posten kanskje likeså? Et innblikk i nybyggerens verden. Dette er i utgangspunktet ikke ment som en "Blog"; men blogformen er litterær nyskapende, den er spennende å leke med; ikke ulikt (jeg beklager uleseligheten i følgende) den identitetsleken vi leker ved hjelp av nick og internettpersonaer, noe som er interessant på et mikro og makrososiologisk nivå, et litterært og kunstnerisk nivå, og ikke minst er de mange personaer og avatar i den digitale virkelighet vi her på apeskalikkedrepeape.org vil forsøke å utforske med en sosiologisk/litterær innstillig interessante på et psykologisk, åndelig og menneskelig nivå. Så når jeg skriver følgende i bloggerens ånd så kan du jo spørre deg selv hvem det er jeg gjør narr av. Meg selv kanskje?:
Tenk deg frustrasjonen min når det går opp for meg at publiseringsprogrammet overser HTML. Hvordan skal jeg legge lenker? Jeg vil ha mer avanserte maler enn dette!!! Grrrr... Må jeg altså faktisk lære meg noe? Under står malteksten fra One.com som hoster denne siden. Fantastisk røverspråk synes ordene meg. Sånn ser internett ut når jeg drømmer.
T.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Praesent vestibulum molestie lacus. Aenean nonummy hendrerit mauris. Phasellus porta. Fusce suscipit varius mi. Cum sociis natoque penatibus et magnis dis parturient montes, nascetur ridiculus mus. Nulla dui. Fusce feugiat malesuada.
Morbi nunc odio, gravida at, cursus nec, luctus a, lorem. Maecenas tristique orci ac sem. Duis ultricies pharetra magna. Donec accumsan malesuada orci. Donec sit amet eros. Lorem ipsum dolorsit amet, consectetuer adipiscing elit. Mauris fermentum dictum magna. Sed laoreet aliquam leo. Ut tellus dolor, dapibus.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Praesent vestibulum molestie lacus. Aenean nonummy hendrerit mauris. Phasellus porta. Fusce suscipit varius mi. Cum sociis natoque penatibus et magnis dis parturient montes, nascetur ridiculus mus. Nulla dui. Fusce feugiat malesuada.
Morbi nunc odio, gravida at, cursus nec, luctus a, lorem. Maecenas tristique orci ac sem. Duis ultricies pharetra magna. Donec accumsan malesuada orci. Donec sit amet eros. Lorem ipsum dolorsit amet, consectetuer adipiscing elit. Mauris fermentum dictum magna. Sed laoreet aliquam leo. Ut tellus dolor, dapibus Donec accumsan malesuada orci. Donec sit amet eros. Lorem ipsum dolorsit amet, consectetuer adipiscing elit. Mauris fermentum dictum magna. Sed laoreet aliquam leo. Ut tellus dolor, dapibus.
|
