Hva er journalistisk integritet?

Jeg mener: Hva er egentlig journalistisk integritet? Journalistisk Integritet er det trixet folk som skriver i journalistiske medier bruker for at det ikke skal være noen tvil om at det de skriver er sant, en floskel tulleaviser sånn som Avisa Nordland&Bodø NU bruker for å bli tatt seriøst av annonsører og lesere (i den rekkefølgen).

Jeg skal forsøke&gjøre et Journalistisk Integritets Trix. Fra nå av, om jeg får det til, kan dere, i all fremtid&med tilbakevendende kraft, kalle det en nifs 360°.

Jeg, personaen nifs, har i utgangspunktet ca. 0% journalistisk integritet. Om jeg skriver at Astrid Jørgensen er en bandgroupie som ikke klarer svelge sæd men ofte blir observert både back&front-stage med sæd-rennanes-fra-haka er det ingen som gidder anmelde meg en gang, verken til PFU (hvor daft.punk ikke er, aldri har vært, aldri kommer til å bli, medlemmer) eller til okkupasjonsmaktenes domstoler (den såkalt «Norske» domstol).

Jeg lyver. Dere vet jeg lyver. Ikke bare lyver jeg, men jeg gjør et poeng ut av at man skal lyve litt i blant (så ikke Sannheten skal forsvinne blant alle «sannhetene»).

Jeg er en kompis av Kowalski. Har kjent ham siden før han fikk kronet monster-kukken sin med krøllhår. Han har shit på meg... og jeg har shit på ham. (Som det skal være – venner i mellom). Jeg ville løyet for ham, anyday. I tillegg har jeg bodd sammen med storebroren hans i inn&utland; vi har delt flere nerde-sessions, jointer, whiskyflasker, senger&kvinner en den gjennomsnittlige leser vil greie grabbe til seg før han/hun blir straigth/gift/kjedelig&fanget i råtteracet.

I tillegg har jeg fått drikkebonger, så jeg er jo rent faktisk bestukket&gjennomkorrupt; det spørs om ikke min journalistiske integritet i utgangspunktet er ganske langt nede på minus-siden...

nifs 360° [here goes nothing]: Hobbyen min er egentlig å gå ut på byen. Det begynte med ungdomsklubber på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet. Churchill, Downstairs, Gimle, den-slags. Da jeg var 17 var Sh0 19 og det var jeg som måtte inn på 20årsbaren på Bonaparte for å kjøpe sprit til ham. Babyface som han er. (Det er først de siste par-tre årene at han ikke blir spurt om leg lengre). Da jeg ble 18, sånn rett før OL i 1994, hadde jeg drukket på hvert eneste sted i Bodø med skjenkebevilgning med unntak av Cinema (hvor vaktene kjente meg).

Og siden har jeg fortsatt. Noen fålk liker kanskje å gå på fjellet. Pumpe jern på Friskhuset eller what-not. Male akvareller, surfe porno eller mekke bil. Min hobby, den tingen jeg gjør fordi det er artig, er å stikke ut på byen. Jeg har festa seriøst («seriøst» definerer jeg her som minimum 60 dager på fylla) i Bodø, Oslo, København, Praha, Budapest, Colombo, Bangkok og Phnom Penh – i tillegg til utallige småekskursjoner i byer som Stamsund, Rognan, Kautokeino, Trondheim, Horten, Tønsberg, Stavanger, Berlin, London, Paris, Barcelona, Madrid – and the list goes on and on and on and on and on and on and on and, yeah, on and on.

Jeg skammer meg egentlig litt over å være såpass bereist uten egentlig å ha sett noe særlig annet enn utestedene rundt om-kring i verden. Men, samtidig, i denne sammenheng, passer det jo ganske bra: Medmindre jeg lyver (???) så har jeg jo et seriøst sammenlignings-grunnlag. For det jeg egentlig skal skrive om her er jo Barbeint Lounge&Bar.

En liten disclaimer, for min «journalistiske integritet»'s skyld: Jeg har bodd i Mørkved-Ghettoen i ca. et års tid nå, og når det rykker i dansefoten (når alkoholismen slår meg?) stikker jeg 19 av 20 ganger ned på Samfunnet og irriterer meg over de tilbakestående DJ'ene (som jeg via sikre kilder har fått vite blir rektrutert fra Symra Daghjems Aetat-sponsa rånedisco-DJ kvalifiserings-kurs). Jeg har ikke bodd i centrum siden vinteren 2005-6 og har ikke jobbet som bartender i Bodø City siden våren 2003. Det kan hende datostemplinga mi har gått ut; det er mulig jeg er muggen og dessuten har jeg ennå ikke sjekka ut Tapasta (og kommer vel neppe til å gjøre det før jeg får like mange drikkebonger hos dem som jeg fikk av Kowalski).

Internasjonalt ligger Barbeint der oppe med de beste. (&Det skal faktisk en del til). Stedet var nyopp-pussa da jeg fredag 23. mars dro for sjekke det inn/ut etter den mye omtalte makeoveren – og det var jævlig fett. Steder som ser så pfete ut tar som regel kr 97,75 pr 0,4 og har tilbakestående dørvakter med moccasiner&tennisokker som nekter deg inngang fordi du sverger til shelltoes. Barbeint Lounge&Bar ei så; og det er forfriskende med et utested man like gjerne kunne skrevet en interiør-reportasje om som klarer å være så tilbakelente i stilen. (Og mangadame-slideshowet...gotterdammerung!)

Betjeningen virker trivelig&kool, pene/rene, sexuelt attraktive, profesjonelle og deilig bartender-uhøflige (som det skal være). Hvis nå bare Kowalski kler dem ut i matchende Koodish-uniformer så blir det eyecandy nok for selv den mest urbane homse.

Covercharge: «Kowalski... Ka æ har sagt om den faenskapen av en ukultur?» «Æ veit, æ veit; det må opp med eieran – men æ kan garanter at det borte fra&med første møte.» «Im gonna hold you to that.» 
(And now I did.)

Og når vi først er i gang med ting som trekker ned: Det var lite folk&lite fålk; og selv om det er deilig&gå i bakgården å røyke seg en liten fet, komme tilbake og øyeblikkelig finne et sted&sitte: er det alltid best med sild-i-tønne. Svette varme halvnakne kropper som presser seg mot hverandre etc. Og publikum så stort sett ut som de var i siste halvdel av 20-årene... for min del kunne det godt vært litt flere 20åringer der. You know; killinga&kje. Men så lenge Barbeint Lounge&Bar holder stilen; og de andre skamløst fortsetter å kopiere hverandre med smårett-tullet sitt, P4-djene&de jævla skitne&kjipe lokalene sine så steker vel den biffen seg selv. Også i en by med så uberegnelig utelivs-crowd som Bodø City, Bodø By.

... ding-ding dong... klokka ble 0300 og serveringa stengte. Dette er det tidspunktet da alle utesteder i Bodø skrur på det jævlig kjipe lyset som skal gjøre det lett å vaske&få deg til å stikke-the-fåkk-æut. Ikke noe kjipt lys på Barbeint. DJ Soulshock stoppa platesnurringa i 2-3 minutter mens vi fålka enusiastisk ropte mere-mere. Jeg så Soulshock se på Kowalski, og Kowalski nikka sitt ->go-ahead, og vi dansa i 25 minutter extra.

0330 var likefullt alle ute. Hvorfor bartenderne på Barbeint er såpass koole kan jeg jo bare gjette på: kanskje de får betalt for å være der helt til de er ferdige i stedet for den gjerrige timen norske utesteder vanligvis operer med; tilstrekkelig kun på dårlige tirsdager med fire gjester (og bruker du lengre tid er det ditt helt eget problem). Eller kanskje de bare er så koole? Jeg vet vïrkelig ikke... men Barbeint Lounge&Bar var/er ikke plaget med det sær-nårske 'vi stenger serveringa klokka 0300 og selv om du etter loven har lov til å sitte her å nippe caipirinja til klokka 0330 så er vi faen ikke happy før du er ute og det helst klokka 0303-syndromet. Og det lover jo godt.

Konklusjon: Med mulig unntak av Tapasta, som jeg aldri har vært på men noterer meg at ihvertfall Blix&Kafka prøver kopiere, så er Barbeint Lounge&Bar det garantert pfetesteutestedet i Bodø akkurat Nu.

[So tell me: if all Sicilians are Niggers: Am I lying?]