En øvelse i ytringsfrihet

Mange kvier seg for å delta i frihetskampen for de tror motstand innebærer en totalendring i livsførsel; en totalendring som på sikt vil ende i fengsel, psykiatri eller død. Faktum er at motstanskamp kan gjøres i det små. Mange av gutta på skauen hadde både familie, arbeid og hobbies: men tok en skitur nå&da og skjøt tyskere i stedet for ryper. I dag kan motstandskamp ofte kombineres med nyttige&hyggelige aktiviteter som en tur i butikken eller turer i skog og mark.

1. Svertekampanjer. La oss si du, f.eks, ikke liker politiet. Mens du sitter og sladrer med vennindene dine forteller du om en politimann som er et helt usannsynlig dårlig menneske og har gjort noe helt forferdelig. Samtidig foreller du at en annen politimann du kjenner har fortalt at det foregår en organisert svertekampanje mot politietaten hvor individuelle politimenn (og ikke minst kvinner) blir utsatt for de groveste rykter om narkomani, prostitusjon og det som verre er. Men han sa at den politimannen du snakket om først definitivt nok har gjort de usannsynlig forferdelige greiene det var snakk om.

Ved å fortelle en historie som dette starter du ikke bare et saftig seiglivet rykte; du videreplanter også ideen om at det allerede foregår en ryktekampanje mot politistanden – og snart skal du se at også andre der ute gjør sitt beste for å sverte Seierherrenes Fotsoldater. Alt dette kan gjøres mens du drikker nykvernet colombiansk kaffe og spiser cookies på en trendy kafe sammen med dine venninder.

2. Eier du tilfeldigvis dykkeutstyr? Er du glad i nattdykking? Det finnes ikke den fabrikktråler i verden som er sikret mot din undervannsblåselampe eller dine hjemmelagede miner. Mythbusters har forøvrig bevist at selv 50kalibers snikskytterkuler på størrelse med en litt under gjennomsnittlig stramtiss er ufarlige allerede på 2 meters dyp.

3. Boikott funker ikke; folk flest har nok med seg selv. Få tak i gift. (Det finnes sikkert noe på arbeidsplassen din; eller så får du vel tak i de nødvendige remedier på internett eller nærmeste jernvarehandel). Sprøyter og sprøytespisser får du kjøpt på apoteket. Fyll sprøyten med gift, og forgift litt Israelsk frukt&grønt i din nærbutikk. Når 'de' har sluttet tenke på det, gjør du det på nytt. Etter tre fire innlæringer skjønner alle at israelsk frukt er usunt. Det beste av alt? Mesteparten av motstandsarbeid som dette kan kombineres med vanlige handleturer! Ingen grunn til å utsette det – handler du i dag nyter du handlingens frukter i morgen og kanskje til langt ut på senhøsten.

4. Likvidering. Mange liker jakt. Å drepe samfunnsskadelige mennesker er bare en annen form for jakt. At det, når det gjelder drap, er en oppklaringsprosent på langt over 90% skyldes rett og slett at de fleste drap blir gjort av noen som kjenner offeret og som forøvrig gjennomfører gjerningen på en impulsiv og amatørmessig måte. Dessuten tror mange av dem som kunne tenke seg å forsøke denne form for motstandsarbeid at risikofyllt storviltsjakt (politikere, politifolk, næringslivstopper) er det eneste alternativet. Alle vellykkede storviltsjegere begynte med å skyte rotter i sin egen bakgård. Du tror kanskje ikke det har noen hensikt å skyte, f.eks, Reklamister på måfå – men tro meg – er du flink får du snart flere med deg. Selv om du etterhvert må slutte grunnet uønsket søkelys fra Seierherrene vil skaden være gjort så lenge bestanden holdes nede. Et forsiktig anslag tilsier at 4-5 rovmyrdede Reklamister i året over en 5-6års periode vil være nok til å gjøre søkningen til Reklamist-utdanningene helt minimal. Gevinsten? Ingen vil lengre utdanne seg til Reklamister: og dine egne barn får vokse opp i en Reklamist-fri verden.

5. Kamp mot bilismen: De som er forsiktige av seg kan inflatere bildekk på vei hjem fra byen sammen med gode venner (enhver skarp gjenstand burde duge). De mer vågale kunne f.eks strø såkalt spanske spikre på strategiske steder for slik å få stoppet morgen- og ettermiddagsrushet. Husk å spare kollektivfeltet! (Spanske spikre er sånne som Toska&Co. bruker for å punktere forfølgende politibiler).

Et annet alternativ, for den mer pyroteknisk orienterte frihetskjemper, er brannstifteri. Og da tenker jeg selvfølgelig på bensinstasjoner. Hvem har ikke sett en bensinstasjon gå i lufta i en eller annen actionfilm? Du må være rimelig borgelig anlagt for ikke å innrømme at det ser ganske morsomt ut å lyse opp nattehimmelen på den måten. Er du initiativrik kan du benytte anledningen (nå som hele politi&brannstyrken er samlet på et sted) til enten å springe noen hjemmelagede rørbomber fyllt med 12” spikre strategisk forhåndsplassert rundt åstedet og/eller bruke fyrstikker på en bensinstasjon til. Fordelen med å bruke fyrstikker er at du også gir penger til Hjelpestikkefondet.

“Vel, som De vet er alle ironikere harmløse, med mindre de forsøker å bruke ironien for å antyde en eller annen form for sannhet.” - Djevelens Time, Fernando Pessoa

Nu tenker kanskje mange at mye av dette høres litt riscy ut, at man ikke skal kjempe mot sivilister etcetera. Men Husk! Som Frihetskjemper mot en nesten uendelig overmakt er det slett ikke du som har bestemt Kampens Regler. Litt collateral damage må man regne med – og gleden over å skape et bedre imorgen vil selvfølgelig oppveie enhver statlig innprogrammert dårlig samvittighet du måtte føle over døde sivilister. Og dessuten; for å sette det hele i perspektiv: en politikvinne, en reklamist, en politiker unt so weither er ikke bedre enn en jøde som gasser sine stammefrender for en potet ekstra om dagen. Du tenker kanskje at vi burde unne dem den poteten, andre synes kanskje at vi burde unne våre fremtidige generasjoner å vokse opp i en fri og grønn verden. I siste instans blir selv liv og død synsing: som Frihetskjemper er du ikke en synser – men en handlingens kvinne eller mann!